De siste timer i Norge

Ja.. Ehm, hvam kan man si..
Nå har ting gått i ett helt siden jeg fikk vite av alt av bank-ting var godkjent. Og det var ikke mange dager siden gitt!
Da jeg fikk mail om at det var godkjent, var det bare å finne flybilletter med en gang. Kontaktpersonen min spurte meg om jeg kunne reise dagen etter, det vil si i går, men det blei litt for kort tid for meg. Jeg hadde enda ikke skaffa meg internasjonalt førerkort, armen min var fortsatt vond etter en vaksine jeg tok på mandag, og venner hadde jeg ikke sagt hade til, så da sa jeg at jeg kunne dra på lørdag. Jeg ville jo dra så fort som mulig, for jeg har jo bare gått og venta på dette nå. Så da slo jeg til! Nå er det altså under 3 dager til jeg sitter på flyet over til andre siden av jorda! Tenk på det a!!! Det er litt rart.. Jeg kan ikke helt fatte det, for ting har gått i ett nå.

Liv Hanne, Dalma og jeg var på Mistberget for ikke så lenge sia. Blei å si hade til hu og da,
 siden hu reiser til Israel nå. Spennende! 

Jeg har vært like aktiv med å trene og kommi meg ut, vært med venner, og rett og slett tatt det helt med ro. Har fått klippa meg litt, så jeg er klar, vært hos homopaten min en del ganger, og i dag hadde jeg min siste styrke og zumbatime på leeeeenge. Uff! Trist! Det å si hade til Monica var ikke lett gitt..
I morra skal jeg være på farten hele dagen bare for å slippe å tenke på at jeg snart skal reise, men det blir også en utfordring å si hade til folk.. Det er det dagen kommer til å gå med på. Og å pakke da såklart..

Ryddig og fint rom ja! Begynt å pakke enda??
Eeeeh, vel, kofferten er ihvertfall på plass!

Uff.. Jeg tror jeg er litt i sjokk.. Det kommer litt brått på, men jeg er klar. Det har jeg vært lenge. Så nå er det bare å komme seg av gårde! Turen tar tilsammen 36 timer (wohoo!!), og det er mellomlanding på Heathrow, deretter i Sidney (Kingston), så flyr jeg videre til Adelide der mine vertsforeldre står og venter på meg. Spent! :D De virker sååå herlige, og jeg har også fått kontakt med ei jente som var hos familien i fjor. Hu er svensk faktisk, og sier familien er herlig! Hun kommer faktisk tilbake nå i september, så jeg skal møte hu og. Koselig :)

Siden rommet mitt ser bomba ut nå, så skal jeg rydde litt, pakke litt, tenke på hva jeg skal gjøre i morra, og ta en time av gangen.
Mamma jobber jo på OSL, så hu kan følge meg helt bort til gaten, så det er jo greit. Håper bare at flyreisen går bra.. Har kun flydd aleine en gang for 2 år sia, men det var jo bare til England! Men jeg er klar for kos med film og masse musikk og søøøvn på flyene. Også håper jeg at jeg kanskje kan komme meg på nett i lufta da. Det hadde vært kult! :)

Snakkes!

Veien dit jeg er i dag...

Okei.. Nå har jeg jo kommet ganske langt i det man kan kalle prosessen. Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om hvordan jeg har kommet hit jeg er i dag. :)

Det hele starta da jeg gikk på Risøy folkehøyskole. Det var helt i starten av året, og jeg kom i kontakt med ei kjempesøt jente som het Ida. Vi begynte å prate sammen, og vips var vi inni temaet "reise". Jeg fortalte at jeg hadde så lyst til å reise rundt i verden og oppleve kulturer og menneskene rundt landene, og kanskje det å jobbe på gård hadde vært en ide. "Australia kunne jeg godt tenke meg å reise til", sa jeg ivrig. Ida svarte med en gang, og sa at hu hadde vært i Australia og jobba på gård med et program som het AgriVenture. "Det er absolutt å anbefale", sa hu ivrig. Jeg ble jo såklart gira og vi satt leeeenge og prata om dette.
Da jeg kom hjem den første ferien, hadde jeg opplevd veldig mye allerede, men det som jeg var mest ivrig til å fortelle om var Agrienture og hva det var. Jeg hadde såklart gått inn på siden dems flere ganger og lest masse, så jeg kunne jo nesten alt utenat. Jeg fortalte hva det handlet om, og at man kunne velge et av mange land som man kunne reise til, og at man da bodde på en gård, jobba der og lærte om landet og kulturen.

Jeg gikk jo på folkehøyskole det året, så jeg la det litt til side for å prøve å nyte året, noe jeg klarte helt supert! Da jeg var ferdig på skolen, prøvde jeg å kontakte dem for å høre litt nærmere om å reise. Jeg fikk vite at det var bare å fylle inn søknad og slikt på nettet, så jeg begynte med det. Det tok jo litt tid å få svar, men den sommeren fikk jeg vite at jeg hadde fått en jobb i en barnehage det året. Jeg ville så gjerne det, så takket ja, og tenkte jeg kunne reise når jeg var ferdig i barnehagen året etter. Tiden da jeg jobbet i barnehagen, fikk jeg et intervju med en som het Andres Habberstad som hadde vært på AgriVenture tidligere. Alt gikk fint med intervjuet og slikt, og det tok ikke så lang tid før jeg fikk noen mailer fra en som jeg skulle ha som kontaktperson som bodde i england.
Etter mye snakk, kom jeg fram til at jeg måtte ha lappen, altså billappen for å reise fodri avstandene i Austalia er så store. Så jeg måtte jo i gang med den prosessen og da.. Så i August i år fikk jeg endelig lappen etter utallige kjøretimer og mye penger! Men det var verdt det!

Jeg sendte mail til kontaktpersonen min, og hu sa at hu skulle sette i gang å lete etter en gård til meg så fort som mulig. Depositum var betalt, så nå vare det bare å nyte resten av den regnfulle Norgesferien. Etter litt fikk jeg tilbud om en gård som lå et sted som het Meningie - 5 timer fra Melbourne. Jeg var itt usikker i starten, for de hadde melkekuer og noe kjøttfe, og jeg ville helst ha ranch med hester. Så jeg sendte mail tilbake og lurte på om jeg fikk muligheten til å ri en del der, for de hadde visst noen hester. Jeg fikk mail tilbake, og de sa at det var fullt muigheter for å ri, vertsfamilien min var visst trenere selv, og de ønsket meg hjertelig velkommen. De ville så gjerne ha meg, og de sa i mailen at "she sounds perfect"!. Så da kunne jeg jo selvsagt ikke takke nei!

Nå er jeg på det siste stadiet før jeg reiser, og mangler å betale inn penger, så skal de fikse flybillett så fort som mulig, jeg har bestilt meg ny bag og kjøpt meg Mac til reisen, jeg skal overføre noen småting, også er det egentlig bare å takke for seg her i Norge. Så nå gleder jeg meg noe utrolig! :D

Jeg kommer til å skrive en siste hilsen her i Norge før jeg reiser, så nå er det bare å vente! :)