Ups and downs...

Okei.. nå er det litt lenge sia gitt.. Selv om jeg har skrevet et lite innlegg, så betyr ikke det at jeg har vært særlig detaljert..Jeg har prøvd å skrive ned litt stikkord slik at jeg husker litt fra spesielle dager, men ikke lett når man har det så travelt gitt! Og hovedgrunnen til at jeg ikke har skrevet er fordi jeg har hatt trøbbel med Macen min. Eller.. har det fremdeles egentlig men men.. Jeg har tydeligvis full harddisk, selv om jeg ikke har noe på den, noe som gjør at jeg ikke får laget dokumenter, ikke latet opp ting fra mailer og lignenende, ja, rett og slett ikke fått gjort mye. Ikke engang lagt over bilder fra kameraet til den eksterne harddisken min, fordi de må gå gjennom i-Photo, noe som tar opp plass.. Så sliter litt med det nå. Fullt kamera så å si, og vil ikke slette bilder.. Men har heldigvis lagt over alle bildene fra safarituren min, så jeg sakte men sikkert sletter litt og litt av dem fra kameraet.
Jeg har nå funni ut at jeg kan slette bilder fra i-Photo, selv om det ikke er så mye som frigjør plass, så er det plass nok til å skrive dette dokumentet i hvert fall.. J

For tiden har jeg det egentlig ikke så bra. Gått litt opp og ned egentlig. Da mamma var her, så var det veldig koselig, men samtidig litt rart.. Har jo ikke sett hu på 7 mnd, og så kommer hun til min ”nye” familie der jeg bor. Som en besøkende.. følelsen var underlig, men det var samtidig godt å se henne igjen. Da hun var her, fortalte hu meg at bestefar var syk. Jeg visste jo det, men nå var han tydeligvis blitt enda sykere. Det var slik at mamma vurderte å ikke dra til Australia på grunn av han, men heldigvis sa en venn av henne som er venn av bestefar og tar vare på han at hun skulle dra, så da gjorde hun det.
Mamma dro da til Sydney etter at hun hadde vært hos meg. Planen var at hu skulle være der i 3 dager, men så fikk hun beskjed om at bestefar var enda dårligere, så hun fikk booket et fly dagen før, og dro hjem. Var hjemme en natt før hun dro opp til Hammerfest der bestefar er. Hun var der oppe en ukes tid ca. Jeg hørte med mamma og lurte på åssen det gikk med han. ”Ikke så bra” fikk jeg til svar. Mamma hadde jo sagt at han mest sannsynlig ikke kom til å leve helt til jeg kom hjem. Jeg ville på en måte ikke tro det jeg da. Det var en kveld jeg ringte mamma, og da var hun hos han. Jeg fikk snakke med bestefar på tlf. Han hørtes veldig sliten ut. Tror han konsentrerte seg veldig da vi snakket. Jeg begynte jo såklart å gråte da jeg fikk høre stemmen hans. Han sa jeg ikke skulle være trist. At jeg fikk snart se han igjen når jeg kom hjem, og jeg fortalte hvordan jeg hadde det her nede. Det var en god samtale. Jeg smilte litt til og med. Da vil la på, sa jeg at vi snakkes snart.
Mamma var jo der oppe, så jeg tenkte at jeg fikk jo det uansett.. Hun sa også at han nå lå i senga med slanger inn i kroppen. Han fikk ikke særlig næring i seg, og heller ikke mat. Jeg hadde jo som sagt et lite håp om å se han igjen.
Jeg hørte ikke så mye mer fra mamma den uka, men så fikk jeg med meg at hun hadde dratt hjem igjen. Hun skulle hente kattene våre på kattehotellet der de hadde vært helt siden mamma dro til Australia. Jeg tror nok de hadde hatt det fint der, for de har vært der før og. Men jeg var veldig glad for at de kunne komme hjem igjen. Mamma sa at hun nå skulle dra opp igjen med litt jobb, slik at hun kunne jobbe der oppe. Hun skulle i hvert fall være der en ukes tid sa hun, noe som var bra syntes nå jeg.

Mens alt dette skjedde hjemme i Norge, så var jeg på gården da.. Jobbe jobbe jobbe… Jeg kjørte jo mamma til flyplassen tirsdag 2.April. Jeg kjørte hjem og jobbet ettermiddagen og resten av uka..trodde jeg ihvertfall, men viste seg at jeg hadde fri den helgen og! Lykke!
Så jeg kjørte til Murray Bridge en tur på lørdagen. Tok meg god til, satt på McDonalds med fri internett, så det var veldig greit. Kjøpte litt småtteri og dro så hjem igjen. Søndagen ble brukt til å bare være hjemme. Slappe av og kose seg J
Jeg var ladet opp for en uke med jobb, noe som jeg nå begynner å føle er ganske så kjedelig. Nå er det i tillegg en det traineer som reiser hjem, for de har vært her i 7 mnd. Når jeg da ser masse statusoppdateringer om at de pakker og skal hjem og er på flyplassen eller kommet hjem, så merker jeg jo at jeg også så klart vil hjem. Var til og med Alyssas´ og Jamie´s  siste middag på onsdagen. Er liksom litt ferdig her nå merker jeg. Eller.. langt ifra ferdig med selve landet, men ferdig med jobben. Melking. Kalver. Ja.. gårdsarbeid generelt egentlig.. Meeen så tenker jeg.. jeg har holdt ut så lenge, så da klarer jeg vel å holde ut litt til! Dessuten.. tia går fryktelig fort nå, får jeg håpe, så da går det vel bra J
Uka gikk.. og det er først nå det har begynt å bli kaldt. Vi har hatt mellom 25 og 35 grader for tiden, men nå.. det er nå kulda kommer. Og jeg veit ikke hvorfor, men selv om det er 20 grader på dagen, så er det iskaldt. Om kvelden og morgenen er det mellom 10-15 grader. Jeg sier bare.. på med pysj, ullsokker, varme tøfler, genser og ullpledd på kvelden. Nå har jeg faktisk også tatt fram varmeovnen. Ja, det er faktisk sant! Men det er så mye kaldere her enn hjemme.. BRR!!!

Lørdagen kom, og da skulle vi hente ny ponnis! Jippi! For Charlotte begynner å vokse litt ut av ponnien sin, så nå har vi fått låne en litt større ponni i noen par år som vi kan ri. Den er stor nok til at alle kan ri den. I tiillegg skulle Nigel ha en treningstime med Gizmo, så Nigel og jeg melka litt tidligere. Jeg fortet meg å fôre kalvene, og vi dro av gårde med Gizmo på hengeren og alle mann på tur! En 2-timers tur til dit Nigel skulle ri. Jeg så han inne på banen, og det var nå jeg innså det.. Okei.. jeg VIRKELIG savner hest. Ja.. bare å se han trene med instruktør gjorde at  mine minner begynte å dukke opp. Det at jeg har hatt en pause med hest er rett og slett fordi jeg ikke har hatt tid. Men når jeg nå ser dette.. jeg skulle så gjerne ønske!.. Ønske at jeg var flinkere enn det jeg er.. At jeg har tid og at jeg setter meg inn for det og har penger.. meeeen… ingen av disse tingene har jeg akkurat så mye av for tiden. Jeg veit jo at jeg kommer til å skaffe meg hest en gang i fremtiden, men jeg vil liksom ha nå! Litt vanskelig.. ÅH! Jaja… Men Nigel var veldig flink. Han hadde en nydelig dressurtime inne på banen, og treneren sa han var mye bedre enn sist.

Vi pakket sammen og kjørte videre for å hente Molly. Hun er 5 år, og da jeg så henne.. ja, det er faktisk en av de nydeligste ponniene jeg noen gang har sett! Nydelig farge, pelsen var så peng og velstelt, og man og hale var så fluffy som det går an å bli.
Alle jentene var stolte, og vi tok henne med hjem. Mel sa at nå kunne jeg endelig ri litt igjen. Ri lit på Molly, noe som kan bli bra. Henry Harvey, Mels 2,3 år gamle hest er nå sendt for litt mer innridning i noen par uker, slik at vi snart kan begynne å ri han også.

På søndag var det ponniklubb hos oss. Tema var feltritt, og siden vi har en ganske så enkel og fin bane med mange hindere, så er det greit å ha det her. Altså.. halvparten av klubben er søstrene mine for å si det sånn, men greit det.
Angie skulle ri Molly i dag. Jeg skulle visst få ri etterpå.. Men jeg var rett og slett ikke helt i humør. Sepsielt til å hoppe. Det er noe jeg ikke liker. I hvert fall ikke første gangen man setter seg på en ny hest før, og det er første dagen den er på et nytt sted! Men jeg satte mg opp og skritta og stava litt. Guri.. PONNI! Nei.. dette føltes rett og slett litt feil ut. Så korte tøyler, og beina mine var jo så lange på hu! Vant til hest jeg.. det er jo det jeg har ridd hele livet. Men vi får nå se hva som skjer eterhvert med ridning.

Mandagen var jeg veldig glad for at kom. Deilig med litt fri igjen! Jeg bestemte meg for å kjøre till MB igjen.. Liker meg der jeg! Nå prøver jeg å fokusere på å kjøpe litt småtteri og ting som jeg vil ha med meg hjem. Litt gaver kanskje og sånne type ting. Jeg kjørte videre til Mt Barker som ligger ca 15 min unna MB. Der var jeg i noen timer og kjøpte litt småting. Etter det gikk jeg på kino. ALEINE tenk! Haha! Det har jeg aldri gjort før, men det var på en måte litt deilig og. Helt avveksling fra alt og alle. Dessuten.. jeg var kanskje en av 20 som var i salen. Satt der med vannflaska mi og noen peanutter med honning rundt. Så Identety Theif. Veldig morsom faktisk! Satt der og lo litt for meg selv. Jeg kjørte hjem på kvelden og kom hjem ca 11.

På tirsdag våknet jeg med skikkelig sår hals. Følte det litt dagen før, men merket det ikke sånn veldig mye. Tirsdagen ble brukt i pysj og tøfler med vann, filmer, hodepine, sår hals og Mac. Ja.. jeg klarte så vidt å spise, og drakk ikke veldig mye, men fikk heldigvis i meg middag på kvelden. Blæh! Liker ikke å bli syk nå! Men jeg troor nok det er på grunn av at det har blåst litt i det siste, og vinden har vært kald. I tillegg har det vært veldig kaldt, og det har nok kommi litt brått på, så tenker nok det er derfor.
Neste natt våknet jeg av enda tørrere og vondere hals. Klarte heldigvis å sovne igjen og stå opp til melking. Men stemmen var fullstendig borte.. AU sier jeg bare. Jeg tok inn kuene på morgenen, ne som gikk greit, for satt i bilen, men å melke var utmattende. Ikke særlig god form akkurat. Mel og Nige og barna var borte i dag. De skulle besøke bestemoren til Mel som nå er på sykehuset. Hun er jo gammel, men nå har hun visst fått lungekreft. Selv om hun ikke har røyket i hele sitt liv, men nå har hun da ikke så lenge igjen å leve.

Angie lurte på om vi skulle ta en skrittetur på Molly og Gizmo i dag. Formen min var jo ikke akkurat det beste, men jeg sa ja tilslutt. Sala opp Gizmo, og satte meg opp. Det var egentlig ganske så deilig. Sitte på hest igjen. Men har egentlig ikke ridd Gizmo faktisk. SItti på en gang, men ikke noe mer. Merket nå at han var veldig følsom med sjenkel, så jeg bare satt der. Lange tøyler og rolige bein. Vi rei en tur i en av paddockene, men plutselig begynte Gizmo å tulle. Jeg gjorde ingenting, men han var en boms allikevel. Da vi kom ut av paddocken gikk både Angie og jeg av Molly og Gizmo og leide dem tilbake. Stiv som jeg var etter kun en sånn liten tur.. guri! Lenge siden jeg har ridd gitt! Men godt å være støl i rumpe og lår igjen.
Torsdag skulle familien ned enda en tur til bestemoren til Mel, men nå skulle de være over til fredag. Det var jo greit det. Angie og jeg jobba vi. På kveldsmelkinga koppet jeg av, og det var en av de siste som jeg skulle koppe av plutselig spruta dritt på meg! Jeg har aldri sett så ille ut før for å si det sånn! Det var heldigvis kun en side av halsen min, så gikk bra.
Vi kom hjem og lagde middag og så på TV. Deilig! Jeg satt med PCen på fanget og plutselig ringte mamma meg på viber. Var litt opptatt av å se på TV, så skrev til henne på FB at jeg skulle ringe etterpå. Så jeg gikk ut slik at jeg kunne få dekning, selv om det var iskaldt. Jeg snakket med mamma, og det hun nå sa var…bestefar er død. Mitt hjerte hoppet over minst 5 dunk, og jeg begynte å grine, såklart..
Mamma fortalte meg denne historien: Jeg hadde akkurat kommet opp til Hammerfest og dro rett til han da jeg kom dit. Han lå i senga og sov da jeg kom inn, men så våknet han. Det første han sa var ”Åh, der er du”. Jeg var der i noen timer. Han ville at jeg skulle holde hånden hans, noe jeg gjorde. Mens jeg hold den, snakket jeg om litt forskjellig. Om at du skulle på tur og dykke og sånn. Jeg merket etter hvert at håndtrykket hans ble svakere og svakere. Det var som om det så vidt var energi igjen. Den siste halvtimen jeg var der var det som om øynene hans ikke så meg, men han prøvde å holde dem oppe. Jeg dro ut, og skulle bare være borte i en times tid. Handle litt mat og slikt. Mens jeg var på butikken, ringte tlf en halvtime etter at jeg hadde vært hos han. De sa nå at han hadde sovnet rolig inn.

Jeg tror det var godt for ham. Han bare lå der med slanger og smertestillende og hadde det jo egentlig ikke noe godt. Jeg tror han bare lå og ventet på at jeg skulle komme opp til han igjen. Da kunne han si farvel, men han ville nok ikke dø rett foran meg, så han ventet til jeg hadde gått igjen.

Jeg ville ikke ringe deg midt på natta, så det er derfor jeg forteller det nå. Men han sovnet rolig inn og hadde et bra liv. I dagtidlig var jeg med og bar kista hans om bord på hurtigruta som skal ta han med ned til Tromsø. Der skal organene hans bli brukt til forskning av studenter, for det var det han ville. Jeg kjøpte en rose og la på kista, for han levde et enkelt liv.
Når de er ferdig med forskning i Tromsø, noe som er om kanskje et år eller noe, så ville han at han skulle kremeres. Asken ville han at skulle bli spredt ut over fjellene der han bodde av venner og familie. Så vi kan jo kanskje gjøre det neste sommer eller noe.

Da jeg hørte dette.. ble jeg knust, men jeg visst at han nå hadde det bra. Det først jeg tenkte var at jeg ikke fikk snakket med han en gang til. Mamma sa at vi hadde jo en veldig fin samtale forrige gang hun var der oppe. Han satte nok veldig pris på det.

Da jeg la på klarte jeg ikke stoppe å gråte. Det er jo klart det når man har mistet et familiemedlem. Han hadde på en måte bare mamma og meg han. Det verste er nok det at jeg er så langt unna. At jeg ikke bare kunne reise hjem, og det at han ikke kunne vente noen par uker til. Det er jo tross alt ikke så lenge til jeg kommer hjem!
I tillegg føler jeg nå det at jeg kanskje ikke satte så mye pris på han. Sist jeg så han, var kanskje 5-7 år siden..husker ikke.. Men hver eneste jul  og bursdag har jeg fått masse penger og gaver fra han. Når han har hatt bursdag, har mamma alltid sagt at jeg nå må ringe han, men jeg har på en måte ikke villet. Føler kanskje det at jeg ikke satte så stor pris på han. At jeg ikke var så glad i han. Men innser det nå at det er jo helt feil. Jeg angrer sånn nå på alt jeg ikke gjorde. At jeg ikke ringte han oftere. At jeg ikke besøkte han mer. At jeg ikke satte pris på det han sendte meg. At jeg egentlig ikke ville snakke med han og at det var liksom så mas..
Jeg skulle så gjerne ha ønsket at han var i live nå og at jeg kunne ha gjort opp for meg.  Men det er litt for seint nå. Jeg vil alltid være glad i han, og jeg prøver å se tilbake på alle de minnene jeg hadde med han. Spesielt da jeg var liten. Også må jeg prøve å se framover. Det er ikke noe jeg får gjort noe med. Nå er han faktisk ikke her lenger. Nå er det ikke mer liv. Jeg kan ikke gå tilbake i tiden. Dessuten.. jeg vil gjerne gjøre det siste av oppholdet mitt her så bra som mulig! Jeg vil kunne avslutte dette kaptittelet i livet mitt på en bra måte, og ikke bare gå å være trist og angre på ting for jeg får ikke gjort noe med det uansett. Jeg kommer til å ha noen veldig fine uker her nå, og tia kommer til å gå superfort!

Uansett… da jeg skulle legge meg torsdag kveld tok det lang tid. Men jeg tror jeg var for utslitt til å få ut flere tårer, så klarte tilslutt å sovne. Fredagen var like ille. Gråt og stoppet opp, gråt igjen og stoppet. Jeg var sint og irritert og sliten. Jeg ville ikke gjøre noe. Heldigvis hadde jeg nå helgen fri, så tenkte jeg skulle ta turen til Fern. Håpet var at jeg ikke skulle melke ettermiddagen, så da kunne jeg kjøre av gårde litt tidligere enn vanlig, men såklart.. så måtte jeg melke.. Men kom meg av gårde og gråt ikke i bilen. Visst jeg ikke kunne det, for da blir jeg ukonsentrert.
Denne helga har vært veldig avslappende. Fortalte hva som hadde skjedd, og jeg fikk noen nydelige orkideer som trøst. Lørdag ble brukt hjemme for det meste, men dro ut en gang for å møte Hannah på kaffe. Søndagen, som er i dag, når jeg nå skriver har også blitt brukt til å bare slappe helt av. Jeg sov helt til kvart over 12, så tror jeg trengte litt søvn nå. I tillegg er jeg jo syk, så energinivået mitt er ikke helt på topp. Jeg ble vekket av regn i dag. Og da mener jeg SKIKKELIG regn! Det har regnet i hele dag, og det er den første ordentlige regnskuren vi har hatt på maaaange mnd nå. Vi har ventet og ventet på regn, men ikke fått noe. Vanligvis kommer det en jevn strøm i mars, men ikke i år. Så vi har måttet vente med å så. Men nå tror jeg vi endelig an gjøre det. Så håper da at jeg kanskje får se litt grønt før jeg reiser, for nå er det litt grønt, men mest brunt… I det siste har jeg brukt tit på å bestille og booke dykketur og ting rundt det. Jeg har mailet fram og tilbake med Prodive som er de jeg skal dykke med. Så veldig mye fram og tilbake, men nå har jeg endelig booket alt. Jeg skal på båten med Sindre den 18-21. Mai der jeg skal dykke og han skal snorkle. Dagen før skal jeg ha et oppsummeringsdykk i bassenget på dykkesenteret, siden det er så lenge siden jeg har dykka. Så det blir nok bra. Gleder meg skikkelig! :D
Jeg har også booket flybilletter hit og dit. Jeg flyr fra Aldelaide mandag 13.Mai til Sydney. Skal være noen dager med Kelsy før jeg flyr videre til Cairns den 16.Mai. Hadde også booket et billig hostel for 2 netter – 17. og 18.), men jeg har tydelivis sett veldig feil jeg da.. for dumme, dumme IDIOTISKE Andrea hadde da klart å booke for april istedenfor mai! ÅH! Så 55 dollar ut av lomma… Men det var heldigvis ikke såååå mye, men allikevel. Det er veldig surt! Men som med mye annet.. det er ikke så mye man får gjort med, så da er det bare å booke på nytt, denne gangen i MAI. Så skal gjøre det snart J
Jo, så dykketuren er da 3 dager på båten, og jeg kan ikke sette meg på fly før 24 timer etter siste dykk, så det gir oss 21.Mai en hel dag i Cairns der vi kan finne på noe sprell eller shopping :P

Ellers så kan jeg jo også si at mamma tok jo med seg en ekstra koffert hjem. Så hun hadde da en som veide 22,5 og en 23kg! Haha! Latterlig, men sant.. men det som er nå.. er at jeg er nok redd for at jeg må kjøpe enda en koffert/bag. Jeg har virkelig ikke plass til alle tingene mine! Så jeg skal sende den ene kofferten hjem når jeg kommer til Adelaide. Da slipper jeg å betale masse penger for ekstra kolli, og drive å drasse på to kofferter og håndbagasje hit og dit. Haha, shoppegal? Eh, neida :P Men når jeg først er her nede, så kan jeg jo likeså greit kjøpe litt :P Litt minner J

Jo.. også har jeg en annen litt irriterende og trist nyhet.. Jeg var jo så flink å trene og spise litt riktig vettu.. Men på safarituren spiste jeg jo såå mye kjeks og godt. Rett og slett fordi jeg var på feire! Da er det jo lov! :D
Også kom jo mamma like etter det, noe som også gjorde at jeg også da spiste masse. Spesielt siden det også da var påske. Og påske betyr maaaasse sjokoladeegg og kaniner :P
Da mamma dro begynte jeg å merke det egentlig.. Leggene mine er ikke helt gode for tia. Nå gjør de faktisk vondt hver eneste dag. Jeg prøver å ta litt homopatpiller (Arnica), og smører leggene mine, men det hjelper ikke.. I hvert fall ikke foreløpig. De var jo bedre, men nå er de virkelig ille, noe som gjør at jeg nå har stoppet helt å trene. Jeg vil ikke utsette noe, for vil ikke ende opp med å ha beinhinnebetennelse for resten av livet heller! Men å gå i flate gummistøvler på betong og ellers resten av dagen, dag ut og dag inn i 8 mnd.. det hjelper ikke heeelt på betennelsen heller… Det er utrolig irriterende! Men det er liksom like før jeg gir opp altså! Jeg vil bare få det vekk! Jeg vil ut og trene! Jeg VIL!!!  Men kan liksom ikke gjøre det med en gang jeg kommer hjem.. Jeg må finne noe som hjelper. Noe som får dette vekk slik at jeg kan være i stand til å løpe og hoppe så mye jeg vil igjen uten å tenke på at jeg kan bli skadet for resten av livet!
Vel.. jeg sier bare: Det skal bli godt å komme hjem nå! Jeg er klar. Klar til å avslutte her. Klar for å ha noen fantastiske dager både i Sydney og Cairns før jeg vender snuta hjemover til dere der hjemme. =D <3

Litt ditt og datt på ferie og jobb og besøk :D

Okei, sorry, sorry sorry...

Nå har jeg jo ikke oppdatert på leeenge her! Stakkars dere.. dere venter vel sikkert i spenning på hva som har skjedd, hvordan turen var, hva mer morsomt jeg har opplevd..

Sannheten er at jeg rett og slett ikke har hatt tid til å oppdatere.. I tillegg så sliter jeg med Macen min for tiden.. Det står at harddisken er fukk, selv om jeg har null bilder, musikk og filmer på den! Og jeg har jo nesten ikke noen programmer! Så når jeg da skal overføre bilder og slikt, så må jeg overføre rett til den ekstrena harddisken min, men må legge inn bildene i iPhoto først.. Skjønner fremdeles ikke helt Mac altså.. men sånn er nå det.. og siden den er full, så får jeg jo ikke overført bilder heller! Og dokumenter vil ikke opp. osv.. Og jeg vil ikke slette noe som hører til Macen uten at jeg veit det er sikkert at jeg faktisk KAN slette det...

Men uansett da.. Så dro jeg jo på en 21 dagers safaritur. Jeg prøvde så godt jeg kunne å skrive litt hver dag, men det gikk fort dårlig. Noen dager har jeg detaljert, mens andre har jeg ikke skrevet i det hele tatt.. Rett og slett på grunn at tid. Men jeg kan si såpass at den turen.. ja, den var helt FANTASTISK!!!!  Åh! Så mange herlige mennesker! Så mye å se! Så mye nytt og lærerikt! Vi var 18 jenter og 18 gutter, 2 kokker som var damer rundt 60 og en bussjåfør som bare var helt knall! Shorty ble han kaldt, og da skjønner du sikkert at han ikke var så høy :P
Ja, jeg skulle jo ha lagt ut bilder på FB og da, men får ji ikke gjort det heller når macen er så dum! =(
Men det var lange avstander.. Vi tilbakela over 8000km tror jeg det var, så det er ganske så langt... Vi kunne godt ha hatt halvparten av distansen og enda ha opplevd like mye. Det som var - følte nå jeg da.. Var at vi hadde ikke nok tid på noen steder. Kunne brukt dobbel så lang tid på noen av stedene.. Men jeg skal ikke klage sååå mye altså. Selv om det skjedde mye greier med bussen og ombooking av steder og sove og litt sånn, men alt i alt.. nydelig tur. Men jeg må nok tilbake en gang, for det var mye jeg ikke fikk gjort! Mersmak ja!!!

Da jeg kom hjem jobbet jeg en ukes tid før mamma kom. Det var egentlig litt rart. Litt rart følelse der.. ubesktivelig, men var jo veldig koselig. Hun var med meg på jobb og fikk prøve seg på det jeg friver med da. Så ihvertfall ut som hun lo og koste seg. :) Så dro vi 2 dager tik Kengeru Island, og noen par dager opp i Barossa Valley og litt i Adelaide. Siden det var påske, så kom en del av familien på besøk til oss, og da blei det jo fullt hus! Koselig var det :)
Mamma skulle videre til Sydeney i noen dager, men måtte reise hjem en dag tidligere på grunn av bestefar. Mamma hadde sagt at han nå var syk, men hun fikk vite at han var blitt enda sykere, så hun satte seg så og si på første fly hjem. Det var da jeg merket det.. Jeg brøt sammen.. Det er jo ikke sikkert jeg får se han igjen jo! Ikke sikkert han varer de neste 6 ukene. Det gjør meg utrolig trist, men jeg må prøve å tenke positivt. Ikke la det ødelegge det lille jeg har igjen nå. Dette skal jeg nyte, selv om jeg er litt lei. Men 6 uker går fort! Har jo ikke 6 uker igjen på gården engang! For siste uka reiser jeg jo først til Sydney for å besøke Kelsy, og så videre opp til Cairns der Sindre og jeg skal møtes dykke! :D Planen var EGENTLIG å feire 17.Mai med sjømannskirka i Sydney, men nå må jeg nok reise opp til Cairns før det, for tror jeg må ha et refreshmentdykk før det bærer ut. Har jo ikke dykka på lenge, så trenger det. Vi får nå se når tiden nærmer seg.. Men det blir nok bra! :D
Nå sitter jeg på McDonalds i Murray Bridge med gratis internett, og har hatt en veldig avslappende dag aleine. Fri i helga, og i morra skal jeg nok en gang til Goowla og surfe! Jeeey! :D Fant ut at jeg burde få til en siste time før jeg reiser hjem.. Og jeg må jo uansett si hade til Phil og litt sånn.. Så det blir bra! :D

Åh, nå nærmer det seg! Jeg gleder meg bare meeer og meeer til å komme hjem! Da mamma var her kjøpte vi en koffert til, så hun hadde da med seg en del av mine ting hjem. Begge koffertene veide 23 kg, men jeg er allikevel litt bekymret.. Jeg trooor jeg må ha 2 kolli jeg og for å si det sånn :P Og mamma sa at det som oftest er billigere enn overvekt. Eneste er jo at jeg da må ha med alt hit og dit, men det ordner seg. Jeg MÅ jo få med meg alt hjem (A) En gang pakkesel....alltid pakkesel.. sånn er det med den saken! :P

Nå skal jeg hjem og prøve å finne ut av hvilken dato jeg skal reise til Sydney. Det vil si at det er den dagen jeg skal si hade til familien min, noe som kommer til å bli litt trist.. Men jeg må bare få booka billetter nå så fort som mulig!

Men vi snakkes! Og jeg viser masse bilder og forteller ALT når jeg kommer hjem! :D <3