Veien dit jeg er i dag...

Okei.. Nå har jeg jo kommet ganske langt i det man kan kalle prosessen. Jeg tenkte jeg kunne fortelle litt om hvordan jeg har kommet hit jeg er i dag. :)

Det hele starta da jeg gikk på Risøy folkehøyskole. Det var helt i starten av året, og jeg kom i kontakt med ei kjempesøt jente som het Ida. Vi begynte å prate sammen, og vips var vi inni temaet "reise". Jeg fortalte at jeg hadde så lyst til å reise rundt i verden og oppleve kulturer og menneskene rundt landene, og kanskje det å jobbe på gård hadde vært en ide. "Australia kunne jeg godt tenke meg å reise til", sa jeg ivrig. Ida svarte med en gang, og sa at hu hadde vært i Australia og jobba på gård med et program som het AgriVenture. "Det er absolutt å anbefale", sa hu ivrig. Jeg ble jo såklart gira og vi satt leeeenge og prata om dette.
Da jeg kom hjem den første ferien, hadde jeg opplevd veldig mye allerede, men det som jeg var mest ivrig til å fortelle om var Agrienture og hva det var. Jeg hadde såklart gått inn på siden dems flere ganger og lest masse, så jeg kunne jo nesten alt utenat. Jeg fortalte hva det handlet om, og at man kunne velge et av mange land som man kunne reise til, og at man da bodde på en gård, jobba der og lærte om landet og kulturen.

Jeg gikk jo på folkehøyskole det året, så jeg la det litt til side for å prøve å nyte året, noe jeg klarte helt supert! Da jeg var ferdig på skolen, prøvde jeg å kontakte dem for å høre litt nærmere om å reise. Jeg fikk vite at det var bare å fylle inn søknad og slikt på nettet, så jeg begynte med det. Det tok jo litt tid å få svar, men den sommeren fikk jeg vite at jeg hadde fått en jobb i en barnehage det året. Jeg ville så gjerne det, så takket ja, og tenkte jeg kunne reise når jeg var ferdig i barnehagen året etter. Tiden da jeg jobbet i barnehagen, fikk jeg et intervju med en som het Andres Habberstad som hadde vært på AgriVenture tidligere. Alt gikk fint med intervjuet og slikt, og det tok ikke så lang tid før jeg fikk noen mailer fra en som jeg skulle ha som kontaktperson som bodde i england.
Etter mye snakk, kom jeg fram til at jeg måtte ha lappen, altså billappen for å reise fodri avstandene i Austalia er så store. Så jeg måtte jo i gang med den prosessen og da.. Så i August i år fikk jeg endelig lappen etter utallige kjøretimer og mye penger! Men det var verdt det!

Jeg sendte mail til kontaktpersonen min, og hu sa at hu skulle sette i gang å lete etter en gård til meg så fort som mulig. Depositum var betalt, så nå vare det bare å nyte resten av den regnfulle Norgesferien. Etter litt fikk jeg tilbud om en gård som lå et sted som het Meningie - 5 timer fra Melbourne. Jeg var itt usikker i starten, for de hadde melkekuer og noe kjøttfe, og jeg ville helst ha ranch med hester. Så jeg sendte mail tilbake og lurte på om jeg fikk muligheten til å ri en del der, for de hadde visst noen hester. Jeg fikk mail tilbake, og de sa at det var fullt muigheter for å ri, vertsfamilien min var visst trenere selv, og de ønsket meg hjertelig velkommen. De ville så gjerne ha meg, og de sa i mailen at "she sounds perfect"!. Så da kunne jeg jo selvsagt ikke takke nei!

Nå er jeg på det siste stadiet før jeg reiser, og mangler å betale inn penger, så skal de fikse flybillett så fort som mulig, jeg har bestilt meg ny bag og kjøpt meg Mac til reisen, jeg skal overføre noen småting, også er det egentlig bare å takke for seg her i Norge. Så nå gleder jeg meg noe utrolig! :D

Jeg kommer til å skrive en siste hilsen her i Norge før jeg reiser, så nå er det bare å vente! :)