Ting du kanskje vil vite.. eller ikke :)

TIDEN

Det er liksom ikke så mye tid å gjøre ting på. Man våkner om morgenen, melker, kommer hjem til frokost, rett ut og fôre kalver og griser. Klokka blir liksom 11,12 når man er ferdig med å fôre, og etter det er det kanskje andre ting som må gjøres. Flytte kuer, hente døde kalver,  flytte kalver, øremerke kalver, eller andre ting.. Og så er det lunch og da fortsetter man med det etter lunch… Hvis ikke, så er det bare noen småting som må gjøres eller ingenting. Det er deilig. Da har man liksom fri fram til melking igjen. Da kan man jo alltids ta en tur til Meningie for å kjøpe lunch eller gjøre noe annet.. (liket best å være hjemme for å spare bensin og penger jeg da). Men som regel er det noe, eller jeg er ute å rir eller noe.. Uansett.. kl 3 begynner en å hente kuene. De må jages inn fra beitet de er på til meieriet, og da bruker vi enten en ATV (firhjuling) eller en yuth (veit ikke hvordan det skrives jeg, men en truck jeg jeg pleier å si..) Kl 4 ca melkes det, og kommer hjem igjen mellom halv 7 og 7 ca. Da er det dusj, middag, TV og i seng til kl 10. Sånn går dagene!

EDDERKOPPER!

Huset er ikke det fineste, for de bryr seg egentlig ikke så mye om det så lenge de har et sted å bo. Det er jo fantastisk! Men inne er det edderkopper… Det er egentlig edderkopper OVERALT. I huset er de overalt i alle kriker og kroker, de er i bilene, på do, og generelt i stallen, ved meieriet, under ting og tang og der edderkopper pleier å være.. Inne er det som regel sånne tynne med lange bein, nesten som stankelbein hjemme. De har også noen sånne sorte ekle.. Da jeg kom hit var det helt forferdelig! Jeg visste ikke heeelt om jeg klarte å leve med de i huset, men når jeg nå sitter på do og ser en, så plager det meg egentlig ikke. Så jeg har blitt mye bedre på bare 4 uker. Men Mel pleier å spraye huset for fluer om sommeren, og da skal hun samtidig gjøre det samme med edderkoppene sier hun, siden jeg hat sagt jeg ikke liker dem. Men nå sier jeg at hun ikke trenger  stresse med det. Jeg kan leve med dem, så lenge jeg har sprayen min på rommet og sprayer der til tider så de ikke er på rommet mitt.. da er det greit ;)

Hjemme så lager edderkoppene utrolig fine nett, som du sikkert har sett.. Men her så lager de nettene sine rare. Det er liksom ikke noe mønster, og de spinner tykkere tråder tror jeg, for nettene er utrolig sterke! Du kjenner at du tar det vekk når du tar på det. Det er jo ikke sånn hjemme. Tykke, hvite tråder uten noe mønster.. noe så kjedelig a gitt! Så etter 4 ukers tid har jeg endelig tatt fram støvsugeren og støvsugd Ruby, tatt vekk masse spindelvev, tok en stoor sort edderkopp i støvsugeren (jippi!!), så nå ser bilen mye bedre ut når man sitter i den.

UNØDVENDIG VIND…

Her i Meningie blåser det generelt litt mer enn andre steder. Det er på grunn av at vi har havet så nærme, selv om det er en coorong (slags stopper) som stopper bølger og vind til å komme innover landet, men allikevel.. I det siste har det blåst UTROLIG mye! Det har vært så klaftig kastevind at man nesten ikke kan se noe, og når man skal fôre kalvene med høy, bare blåser det bort. En dag da Angie og jeg skulle melke, trodde vi seriøst at taket skulle blåse vekk. Så ille var det. Jeg har ofte våknet om morgenen og trodd at det har regnet, men så har det bare vært kraftig vind. Nigel har sagt at det pleier vanligvis ikke være så kraftig vind. Håper virkelig at det begynner å gi seg snart. Hvis ikke, tror jeg at jeg skal kjøpe meg et par store solbriller som jeg kan bruke når jeg jobber, så jeg beskytter øynene mine. For de blir så fort tørre og får masse sand i dem når det blåser. Ikke bra…

Det er greit med litt vind for å kjøle seg ned, men så kraftig vind at man ikke får gjort noe… det er unødvendig! I tillegg har det vært en ganske så kald vind, så selv om sola har stått på, så har det vært kaldt. Det er ikke mange dagene hvor jeg har brukt bare t-skjorte for å si det sånn! Bruker som regel en genser og en tykk genser utenpå der igjen.

MEIERIET

Når det gjelder fjøset, eller, det er heller bedre å si meieriet, for det er det det er. Det er hanske så enkelt. Vi jager kuene inn fra det beitet de er på og inn i en innhegning. De syke, gamle eller de som snart skal ha kalv står i en mindre innhegning rett ved siden av. De henter vi fra et annet beite, for de kan ikke stå sammen. Uansett.. Derifra går de en og en inn på karusellen som skal gå hele tiden, men vi kan stoppe den og ta den litt tilbake når det trengs. Karusellen tar 50 kuer, men 4 av båsene er låst av på grunn av at koppene ikke vil suge like godt. Det er et lite rom der melketanken og sånn er, og et rom der maskineriet stoppes og startes. Meieriet har 3 vegger, ikke der kuene går på, og et tak. Det er det. Og lys da, når man melker når det er mørkt. Veldig enkelt og kaldt og morgenen, men det er jo litt ”vinter” her fremdeles, så det blir mildere utover. Når kuene har stått på hele runden rygger de ut av seg selv, og går ut. Den som kopper på står som regel på samme sted og kopper på, mens den som kopper av må gå mye fram og tilbake. Kuene melker forskjellig mengde, og det er viktig at koppene ikke sitter for lenge på etter at de er tomme for melk, for da kan spenene bli ødelagt. Så jeg pleier å gå mye fram og tilbake. Når man kopper av skal man også spraye spenene med en spray blandet med vann i en flaske (det er 2 kuer som trenger en slags krem isteden, for de har litt sår på spenene), men dette gjør man altså på 200 kuer to ganger daglig, Det er ganske så ensidig når det er så mange, eller mange og mange… vi har få kuer i forhold til mange andre gårder!

FAMIIEN MIN

Jeg er oppvokst med et ganske så stille hjem. Alltid hatt katt, og storesøstra mi flyttet jo ut da jeg begynte å skjønne at jeg hadde en søster nesten! Det har alltid vært enten mamma eller pappa og meg. Ganske så stille, så det er en liten overgang hit ja. Her har jeg mamma og pappa samlet i et hus, i tillegg har jeg 3 søte små lillesøstre!

Jeg har jo egentlig to mammaer jeg nå. For jeg er en del av familien føler jeg. Selv om de noen ganger gjør ting som jeg ikke er med på, så vil jeg allikevel si at jeg har 3 søstre (4 med Angie) og mamma og pappa.

Men det er så rart, for etter hvert som jeg har blitt bedre kjent med Mel, så klarer jeg faktisk å se en likhet mellom mamma og mamma. Det er nesten litt ekkelt, men jeg ser jo også mange forskjeller da. Altså.. sunn mat, litt samme stil når det gjelder ting hjemme.. Samme sveis nesten.. ja, jeg kommer jo ikke på så mye nå, men jeg klarer å se mamma i Melanie. Hun passer veldig på meg og er så snill så. Jeg kan prate med henne om alt hvis det er noe, og jeg har jo blitt glad i både henne og resten av familien min.

TRENING

Trening ja.. det er noe jeg savner faktisk! Jeg har liksom ikke helt muligheten til å trene sånn som hjemme. Jeg hører jo på en del zumba-sanger, men jeg savner virkelig det å stå i en sal med Monica som smiler lurt og vi alle danser og pusher oss selv. Jeg savner til og med de harde, utrolig idiotiske men riktignok nyttige timene til Tone. Styrke er ikke min sterkeste side, men da jeg hadde de timene følte jeg virkelig at jeg kunne være litt stolt.

Men selv om savnet er der, så har jeg faktisk ikke mulighet til å trene sånn nå! Og når det gjelder gåtur i skogen og opp topper… nei, bare glem det! Her er det fatt og øde. Runder du en sving er det jorder så langt du kan se, og det samme med neste sving. Veiene er harde, og det gjør at det ikke er like fristende å komme seg ut å gå eller jogge. Men det er på en måte bare bra, for senebetennelsen min trenger å hvile seg skikkelig. De har godt av at jeg ikke gidder å komme meg ut på de harde og øde veiene.

Men som jeg er, så prøver jeg å se det positive i ting og dermed veier jeg opp med litt annet. Blant annet alt arbeidet på gården. Det å mate kalvene, bære bøtter med melk, høyttrykkspyle meieriet, og generelt hard jobbing på gården gjør at det blir mine styrketimer. Det er jo bra! Så satser på at jeg enten er på samme nivå som da jeg dro eller har rykket opp fra kjøttboller til kjøttkaker kanskje J

Og jeg får jo ri, og det går ikke ut over leggene mine, men heller alle andre muskler i kroppen som man vanligvis ikke bruker + magen da såklart. Så når jeg virkelig jobber på hesteryggen er det ganske slitsomt, men jeg får en god følelse når jeg er ferdig! Det er jo tross alt dette jeg har ventet på i 3 år å komme tilbake til, så nå bare nyter jeg hvert eneste minutt på hesteryggen!

MENINGIE

Som jeg har nevnt noen ganger, så har vi tatt turen til Meningie i flere anledninger. Meningie er en søt liten by. Veit ikke helt om du kan kalle det by engang jeg, men tror det er en by. I hvert fall en liten småby der alle kjenner alle. Inbyggertallet er 1500, så det sier litt. Det er som eidsvoll bare myyyye mindre. Alle stopper og prater med hverandre, slår av en prat, lurer på hvordan det går med den og den personen eller hvordan det går på gården eller andre ting.

Meningie har egentlig det man trenger. Vi har butikker til forskjellige anledninger, to matvarebutikker, to banker, duppeditt-butikk med elektronikk og annet man trenger, bensinstasjon, skoler, piliti, sykehus, 2 kirker tror jeg, bowlinghall (det vil si boccia av noe slag.. XD), pub, hotell, cafe/junk food osv.. Så vi klarer oss fint vi. Jentene danser der, vi har fotballbane (til footy som de kaller det, ikke vanlig fotball), mere gressarena og lekeplass, det er en campingplass og hver fredag kommer ”The Lakelander” i posten. Meningies avis der det er mye lokalt som skjer. Så det er egentlig ganske så koselig. Jeg liker at det er lite J  Når det gjelder matvarebutikkene, så handler som regel familien kun i den ene minste butikken. Der har de en konto (tror de har det i nesten alle butikkene der) som de bare sier at de skal sette varene på, så kommer det regning hver mnd tror jeg. Men det som er litt rart, er at maten i småbyene er mye dyrere enn i de større byene som f.eks Murray Bridge. Så Mel kjøper som regel opp masse mat og det de bruker mest av og det som er dyrt i Murray eller andre steder de har vært, og resten i Meningie, slik at ting ikke blir sååå dyrt.
Hver onsdag er det servering av snitzel på puben. Det er lurt å bestille bord før man kommer, for man aner ikke hvor mange som vil ut og spise den onsdagen. Angie sier at det er sånn generelt i hele SA i hvert fall.. Hver onsdag er det snitzel på menyen. På puben i Meningie er det ganske så god snitzel. Kan velge mellom kylling og kjøtt, og hva slags topping man vil ha på. Masse å velge mellom! Den kommer med litt pommes frittes, men ikke noe mer. Det er buffet med salater og baguetter og litt forskjellig, så det er bra. Kan ta så mye man vil før og til maten. Uansett.. Lille Meningie er et koselig sted, og det tar bare 15 min å kjøre dit. J

SPRÅK

Jeg husker da jeg fikk mailer fra hun som jeg snakket med om AgriVenture og selve turen min. Hun kom fra England tror jeg, og da jeg skulle svare på de første mailene måtte jeg tenke. Det var liksom ikke så lett å skrive på engelsk. Hele hodet mitt måtte snus opp ned og det tok lang tid å skrive et kost svar på en mail. Men det tok bare 4,5 mailer det, så var hodet mitt skrudd om til engelsk. Jeg tenkte automatisk på engelsk.
Da jeg kom hit og skulle snakke engelsk var noe helt annet. Selv om jeg har noen skrivefeil i engelsken min, så var det å snakke engelsk ”helt nytt”. Altså.. jeg kunne jo ikke snakke norsk! Det tok litt tid før jeg kom inn i det. On morgenen var jeg ganske så stiv, og utpå kvelden hadde jeg liksom varmet opp språket, så da kunne jeg snakke litt.. samme dagen etter og dagen etter der igjen.. Men etter sånn 2,3 uker begynte ting å løsne. Nå kan jeg snakke masse! Må tenke litt av og til, men det går veldig bra. Gramatikken er noe annet.. Jeg bøyer noen ord feil av og til merker jeg, men folk forstår meg jo, og jeg blir bedre og bedre.

Det er jo ganske mange nye ord når det gjelder gården, men jeg har begynt å lære meg dem etter hvert. Jeg synes det er gøy, og hver gang jeg hører noen nye ord spør jeg alltid hva det er og prøver så godt jeg kan å huske.